Kjære gynekolog,

Posted: februar 26, 2012 in Cecilie (sang), Døden, Eksistens, Gynekolog, Husfar, Kona, Livet, Livmor, Magen, Reiseplaner, Ultralyd, Verden

det er ikke ofte jeg har gått til deg – dette var vel andre gang alt i alt – og også nå i følge med kona. Dagen var mandag 20. februar, og det var vår første ultralydundersøkelse.

Inne i min kone banker et lite hjerte (uke 7)

Ganske snart så vi det: Vårt lille nurk – i éntall, viser det seg. På riktig sted. Og med et hjerte som slo 142 taktfaste slag i minuttet. Man begynner å tenke på Knausgård av mindre. Det er sterke saker; et bilde og et lydspor som skulle følge oss de neste dagene, med økende følelsesmessige reaksjoner de første timene. Tenk: Et lite vesen – helt ny i verden – med et lite hjerte som sannsynligvis begynte å slå bare en uke eller to tidligere! Nurket ble målt til 11 millimeter (vekta kan vi kanskje anslå til 0,2 gram), og er med andre ord i rute så vidt vi kan vite.

Den første natta etter ultralyden var rar. Jeg tenkte vel på eksistensielle spørsmål om liv og død, som jeg rett som det er gjør, og som rett som det er gir meg en litt klam og ubehagelig fornemmelse, en fornemmelse som ytrer seg ikke bare mentalt men også kroppslig. Jeg er, altså svetter jeg. Jeg svetter, altså er jeg. (Og i denne svetten dveler spørsmål om det man opplever virkelig er virkelig, om det virkeliges karakter virkelig er slik som den fortoner seg rent umiddelbart – «og drømmen ble virkelig, og det virkelige en drøm»).

Kona er preget av graviditeten. Det er ikke så langt fra sannheten å si at hun er gravid på heltid for tiden. Forhåpentligvis blir kreftene og overskuddet større etter første trimester. Hun sover mye (hun som sover mye selv til vanlig), går snart dovendyret en høy gang. Og jeg, jeg har tilpasset meg De Nye Omstendigheter med å bli husfar som aldri før.

Vi er glade. Glade og iblant slitne, hun med underlige sensasjoner, kvalme ved fornemmelsen av vann… Om en måneds tid skal vi inn til ultralydundersøkelse nummer to, da forventer vi å få sett mer, naturligvis – og puste enda mer ut, idet sjansen for at det skal gå bra med svangerskapet øker fra 90 til 99 % (men døden er jo alltid en mulighet, også etter fødselen … en aldri opphørende kilde til tilpasning og bekymring. Å, at han/hun skal overleve oss!).

Denne uka har jeg jobbet littegrann videre med sangen «Cecilie» (som jeg mekker i Propellerhead Reason).

Og i mellomtiden funderer vi videre, på mulige faddere og dåpsplaner – og vi har lagt om planene for årets sommerferie. Kina-turen i oktober (på kongress) ble avlyst alt da kona testet positivt; nå denne uka har det blitt klart at Interrail i Europa og tur til Lesbos får vente til et annet år. Det får bli Brasil-tur til sommeren, for å se svigerfamilien og vise fram en viss struttende mage.

Magen min, uke 8

Kommentarer
  1. […] Kjære gynekolog, Arkiv […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s