Kjære Cameron Tucker,

Posted: mars 3, 2012 in Barn, Farsrollen, Flerkulturell bakgrunn, Foreldre, Foreldrerollen, Fremtiden, Kona, Livmor, Magen, Oppdragelse, Søvn, Sokker

jeg vet at du prøver. Du prøver fryktelig hardt å være en god far, og å gjøre det rette – når Lily f.eks. ligger og gråter inne på barnerommet, og du ikke makter å holde deg unna – selv om du har avtalt med din sambo Mitchell Pritchett å gjøre nettopp det, for å lære den lille å sove alene. Jeg forstår deg, Cameron.

Cameron Tucker og adoptivdatteren Lily (fra Modern Family).

Denne uka festet jeg meg ved en kronikk i Dagbladet. «Unaturlig å la babyer gråte«, het den. Jeg ble rent revet med. Kona var ikke like overbevist, da jeg vel hjemme fra ukas pendlertur overrakte henne utklipp av ovennevnte kronikk (samt gaveboken «Ingen er som mamma!», en riktig morsom sak illustrert av bilder av mor og barn fra dyreriket). 260 kommentarer har kronikken i skrivende stund på nett, så det er tydelig at den har rørt ved noe (men er det hjerteroten eller mer septiske organer den har rørt ved?).

Ukas beibibok.

Jeg forstår jo det, at det er mange som har prøvd seg på foreldrerollen før meg – sånn omtrent 30-40 milliarder av hvert kjønn, for å komme med et omtrentlig anslag (forutsatt at det har levd omkring 100 milliarder mennesker, og at 60-80% av disse har prøvd seg i ovennevnte rolle (inkludert samtlige opphav av mannlig slag??) – med vekslende hell, må vi vel kunne tilføye). Så jeg skal slett ikke utelukke at jeg kan ha et og annet å lære, av disse horder av erfarne folk. Men likevel: Det er unektelig jeg, og bare jeg (i en slags samforstand med kona, forhåpentligvis) som kan treffe de valg som vil forme akkurat min rolle som forelder og far. Jeg tror jeg er et brukandes farsemne – men det er mye jeg ikke har fått tatt stilling til ennå.

Knøttets garderobe er foreløpig relativ beskjeden.

Dette med søvn er jo viktig for både foreldre og barn. I og med vår flerkulturelle bakgrunn som par (kona er fra Latin-Amerika, nærmere bestemt Brasil) har vi flere normsett å forholde oss til, og de går ikke alltid i hop. I Brasil er det f.eks. vanlig å lære seg i ung alder å sove uansett om det er andre på rommet (eller ut og inn av rommet), og ganske uavhengig av et generelt ganske høyt støynivå (skrik og skrål akkompagnert av trafikklyder og ditto ulyder). Jeg innser at det er en hendelig evne, dette å kunne sove under slike omstendigheter. Selv har jeg store problemer med å sove, og sove godt, med mye støy rundt meg. I Norge er vi jo snarere oppdratt til å tåle stillhet, og trives i stillhet. Her dreier det seg om store og kanskje uforenlige kulturforskjeller. Vil det være mulig for oss å lære barnet vårt opp til å kunne fungere bra (herunder sove) både i stillhet og omgitt av støy?

Jeg vet ikke om miljøet i magen under graviditeten er noe å gå etter, i denne problematikken. Kona viste meg denne uka en video som visstnok viste (gjennom lydsporet) hvilke lyder man hører i livmora. Lite rumlende magelyder, mer konstant støy, type støvsugerlyder. – Så er kanskje det brasilianske lydmiljøet lettere for en nyfødt å tilpasse seg, enn det norske?

Magen (og mere til), uke 9.

Kommentarer
  1. Kristine sier:

    Takk for at du deler kronikken min! Gode refleksjoner du har her!🙂 Mvh Kristine

  2. […] mormor, min egen mamma, ga oss igår en smekke. Kona har dessuten kjøpt en body, som i likhet med sokkene hun kjøpte tidligere er blåstripet. I likhet med favorittskjorta hennes for tiden – jeg […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s