i en uke hvori inngikk både kvinnedag og en ren liten helvetesuke for kona, som rapporterte om sin første erfaring med bekkenløsningssmerter, og de neste par dagene ikke bare overveldende kvalme men dertil for henne helt uvant oppkasteri (noe som innebar oppkastseanse nr. 2 og 3 i hennes liv) – så skal det likevel handle om deg. Min far. Pappa. Og omsorgsfull svigerfar, samt vordende bestefar.

Bekkenløsning.

Jeg kan skjønne at det klør i bestefarfingrene. Du har jo fått endel trening som bestefar allerede, ved å bruke mine søsken og deres avkom som forsøkskaniner. Så du er godt trent – og later til å egne deg riktig godt som bestefarsfigur. Vi har jo snakket mye om mannsrollen, du og jeg. Ja kanskje mest du, men likevel. Her går det en tråd helt tilbake til Gutteklubben i Åmli. Du har alltid lagt vekt på farsrollen (og din ønskede rolle som Pater Familias - jamfør forøvrig ditt nickname på Verdidebatt.no, Fader). Siden kona kom til landet, og før det inn i livet mitt, har du også lagt stor vekt på rollen som svigerfar. Du stiller villig opp – og spør stadig vekk om det er noe hun trenger, nå i graviditetens underlige og overrumplende tid.

Joda, ikke at det involverer meg, men det går vel også en rød tråd fra Gutteklubben du dro i gang for meg og min bror med flere i sin tid, og Mannsgruppen du de siste årene har beskjeftiget deg med. Også der visstnok som en slags rollemodell for yngre kjønnsfeller. Disse kvinnene er det vel iblant verre med, selv om du som nevnt eller i hvert fall antydet har utmerket skussmål fra mine fire nieser (for hvilke jeg selv har tjent som onkel, med fine karakterer såvidt jeg vet, men dog ikke slik en voldsom suksess som Bestefar (og Bestemor)). Rapportene fra Kvinnefronten tar du gjerne med store klyper salt. Men nok om det (som du pleier å si).

Vil også jeg en dag ønske meg en rolle som familiepatriark, og ha som ambisjon å samle hele familien rundt meg? Man skal aldri si aldri. Som far, så sønn, sies det; eplet faller som kjent ikke langt fra stammen (med mindre, som min bror bemerket, det da står i en bakke). Det er jo én ting å forholde seg til sine foreldre, som man liksom skal frigjøre seg fra og være selvstendige i forhold til – men en ganske annen sak å forholde seg til eget avkom, med alle de forventninger det kan føre med seg. Du (og mamma!) er mitt opphav. Min evolusjonære forvandlingsportal til denne verden. Jeg føler en viss empati, nå som jeg selv skal bli far. Og det er klart jeg har visse forventninger til min vordende datter eller sønn – forventninger som denne Homo umulicus nesten garantert ikke vil makte å leve opp til (men kanskje vil vedkommende leve opp til helt uante forventninger istedet?). Hvilket forventningspress!

Men nok om maskuliniteten, med all dens bråkjekkhet og sårbarhet. Det blir litt meta å skrive om min egen far – når jeg selv skal bli far. En av mine systemteoretiske biosemiotiske alternativvitenskapelige kolleger kunne saktens sagt det slik:

Terje [Morten [Cecilie/Cecilia/Lauritz/Matias]],

eller på generell og i større grad megetsigende form

Far [sønn [sønn]]

eller

Far [sønn [datter]],

dvs. i det hele tatt

Far [barn [barn]].

Som sagt, du (og mamma!) er opphavet. Og jeg, jeg står i en klamme etter deg (som min vordende etter meg; inntil det blir tid for nye klammer, og nye begynnelser).

Et PS om reiseplaner: Kona har vært til fastlegen sin denne uka. Der fikk hun vite at hvorvidt hun får lov til å dra til Brasil i juni på familiebesøk avhenger av nevnte fastleges vurdering av hennes daværende helsetilstand. Noe som visstnok vil bli vurdert i mai en gang. Så får vi se hvordan magen hennes ser ut da.

Magene, uke 10.

Kommentarer
  1. Terje Tønnessen sier:

    Takk, Morten, for din humormettede pubertale litt løsslupne rapport!

    Som pater familias må jeg si jeg forstår din spenning, nysgjerrighet. Men du skal ikke BLI far – du ER far: Det barn Helena bærer, er et fantastisk levende menneske allerede nå – det er i høyeste grad et levende barn – det er bare ikke født ennå…

    Ja, det er et privilegium å få være bestefar – spesielt fordi jeg i min barndom ikke fikk gleden av å ha besteforeldre – de var alle døde. 10-11 års erfaring har lært meg mye og 38 år som far enda mer. Jeg kan love deg at jeg skal gjøre mitt ytterste for ditt barn

    Det gleder meg forøvrig at ett av navnealternativene er Lauritz – du vet at min farfar het Laurits Tønnessen – oppkalt etter den hellige Laurentius, en oppofrende diakon i Roma. Mathias er jo apostelnavn – så det er utmerket – og Cecilie har også kristne røtter

    Du, din kone og ditt barn er alltid i mine daglige bønner
    Jeg håper jeg er i dine

    pappa

  2. [...] Kjære pappa, Arkiv [...]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s