dette har vært en travel uke (og ennå er den ikke riktig over). Jeg trodde jeg kunne klare meg uten en fridag, men der tok jeg feil. Måtte flate ut idag.

I prat over Skype for noen dager siden med en kollega av meg som er småbarnsfar, kom vi inn på temaer som det første trimesteret (og implisitt mulheres fora de controle), foreldrepermisjon og den store gleden ved å være vordende både det ene og det andre. Min kollega hadde foreldrepermisjon, nærmere bestemt pappaperm, for noen måneder siden. Også han er en opptatt Herremann, nærmere bestemt av den akademiske sorten. Og han hadde et godt råd til meg: Tro for all del ikke at du får tid til å ta igjen noe arbeid under pappapermen! For tiden går (og fylles opp med pappating og barneting og andre huslige sysler, akkurat som det er meningen at den skal).

Om foreldrepermisjonen er ikke så mye avklart ennå – det ligger da også en god stund fram i tid. Vi har vippet mellom 47 uker med full kommpangsjon (dersom vi skal legge det opp etter studieåret) og 57 uker med 80 % kommpangsjon (for ikke å drive kona for raskt tilbake i produktiv virksomhet (selv er jeg vel en tapt sak), før barnehagen er klar til å ta over).

Det har forresten skjedd noe ganske vesentlig denne uka. Nemlig at den elskede kona mi har innsett at hun ikke får til å holde full studieprogresjon i vår, men må klare seg med en av to eksamener, altså halv progresjon – ved siden av omtrentlig halv jobb. Det er jo uansett ikke dårlig, det – alt i alt i full virksomhet, til tross for alle kreftene graviditeten tar. Jeg er stolt av henne. Så blir det etter planen null eksamen til høsten, da hun skal føde, og en eksamen (av to, dvs. halv progresjon) våren 2013, og så to høsten 2013 – dvs. tilbake med full studieprogresjon. Som hun påpekte for meg begynte hun jo ett år tidligere enn planlagt, fordi det var restplasser, så sånn sett kommer hun nå tilbake til den opprinnelige planen – med fullført bachelor i 2015 (ikke 2014). Det har vært stressende for henne å tenke på studier selv når hun ikke hadde krefter til dem, så dette var nok en klok og helt nødvendig beslutning. Det hører også med i bildet at jobb bør være en prioritet så lenge som mulig i og med opptjening av rett til foreldrepenger.

De penga, de penga.

Man pendler. Og skal i morgen av gårde på en 4-dagers tur. Jeg ser dere på den andre siden.

Stressmage flater ut, uke 11.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s