nå var det godt å få se litt ordentlig på deg. Det var idag vi var til ultralyd for andre gang – etter 12 uker, nærmere bestemt 12 uker og 1 dag. Og du så stor du var blitt! 6 centimeter i sammenkrøllet tilstand. Godt og vel en femdobling av lengden siden vår første ultralyd, for en fem ukers tid siden, nærmere bestemt den 20. februar. Hjerterytmen ble denne gang målt til 161 hjerteslag per minutt, like etter et lite sprell vel og merke. Gynekologen til kona ser vi kanskje ikke mere til i denne sammenhengen, for alt så bra ut – en stor takk skal han uansett ha for å vise oss vei på livets vei. Neste innkikk i livmora til kona blir 15. mai, i uke 20 (19 uker + 2 dager), men da er det på sykehuset seansen skal foregå.

Det er litt av et syn. Livet som ligger der og blir til like foran oss (eller i oss, for enkeltes vedkommende), ja som alt ER til, med sprell og greier. Et frampek på fremtiden. Eksistens på ramme alvor. Og så hvordan det reflekterer tilbake til oss, da – opphavet i siste generasjon (tenk å kunne lage noe sånt – «føler du deg flink?», spurte jeg kona, som ikke nektet for det).

Her er hen. Småen selv.

Småen, 26. mars 2012 (12 uker og 1 dag). Her i et rolig øyeblikk.

Rundt seks minutter fikk vi se denne gangen. Fingre og tær ble telt, hjerne og hjerte studert. Og Småen? Hen hoppet liksom til med jevne mellomrom, i en slags spasmeaktig bevegelse som satte hele den lille kroppen i bevegelse, fra ryggraden og ut. Er dette reflekser, eller viljestyrt? Viljestyrt var i hvert fall bevegelsen av hendene – til munnen og tilbake, til munnen og tilbake (så mye å utforske!). Og så et nytt sprell. Og så enda et. Vi har videoopptak, og regner med å få tilgjengeliggjort det i herværende blogg og konas Nosso Milagrinho med det første. Muligens satt til musikk (låta «Moves like Jagger»).

Småen den 26. mars 2012 (12 uker og 1 dag). Her viser hen de fem fingrene på høyre hånd, muligens i suttepositur.

– Nå er det bare én vei ut, lo kona, med tanke på at Småen ikke må bli altfor stor før fødselen finner sted. Han er en centimeter lenger nå enn vi hadde trodd han skulle være. – Og så bærer det avgårde med oppdragelse og greier (konas hylende parodi på YouTube-fenomenet «Para nossa alegriiiiiiia» har allerede vakt betydelig bekymring i faderlige kretser. Sånt bør det bli slutt på nå som vi med egne øyne har sett hvordan selv konas latterkuler setter i gang de reneste jordskjelv i Småens verden!). Oppdragelsen er jo ikke noe som begynner i friluft, den begynner mens den lille ennå er trygt inne i moras mage. Mora di, det er ditt første landskap. Beveges hun, beveges Jorda (den første Jord). – Så får det heller være at kona fremdeles sliter med litt bekkenløsningssmerter. Jeg undres om hvordan de slepende bevegelsene disse smertene resulterer i gjenskapes i Småens verden?

Et PS til slutt: Reiseplanene begynner å komme på plass. Vi hadde bestemt oss for å vente til den ultralydundersøkelsen vi gjennomførte idag før vi skulle bestille billetter til Brasiltur (gitt Småens flerkulturelle bakgrunn – ja dette blir jo første gang på tur, uhuuuuuu!). Og nå er det gjort. Med avreise 14. juni og retur 3. juli. Så får vi se hvordan magen ser ut da.

Magen, uke 13? Søster til høyre.

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s