det er voldsomt som det spirer og gror. Idag har jeg anlagt kjøkkenhage – spadd bort gressdekket og spedd på med jord fra to stykk komposthauger. Hvoretter jeg har plantet basilikum, timian, dill, gulrøtter, salat og salat. Man har munner å mette, må vite. Fremtider å virkeliggjøre. Igår beiset jeg hagebordet og de to benkene som jeg snekret på for en tre ukers tid siden – malingen tørker, men jeg står ikke og ser på, og 24 timer tørketid var ikke nok – men imorgen skal de nok ut i hagen. Mannesak til alles beste – husfar slår til igjen.

Kona er gravid som aldri før. Denne uka var vi til jordmor, og det skal vi fortsette med fram til fødselen, månedlig omtrent. Jordmora merket seg at kona er bipolar (det vil si, hun bet seg i merke denne diagnosen, i papirene våre), og forsåvidt også at jeg har utlagt tarm. Dermed var det ifølge henne – særlig på grunn av førstnevnte – ingen tvil om at vi var foreldre med spesielle utfordringer. Jeg følte meg svært så ivaretatt da hun den siste halvtimen vendte seg mer mot meg enn mot kona – «hvordan er det egentlig for deg, å leve med en som har det slik?» Et spenningsmoment har det jo vært, det at min kjære bipolare kone for tiden er uten medikamenter, grunnet svangerskapet. På spørsmål om jeg hadde sett noen faretruende tendenser kunne jeg nevne opp til flere, men måtte vedgå at det kan være vanskelig å skille mellom en gravid kvinne og en bipolar kvinne (siden gravide kvinner, som jeg bemerket, jo er beryktet for å bli emosjonelt ustabile), og at jeg ofte ikke vet om jeg kan sette en bestemt hendelse (gjerne sterk følelsesreaksjon) på kontoen for bipolaritet. Jordmor var uansett en god og absolutt lyttende (dertil spørrende) jordmor, og foreslo sporenstreks å sette oss i kontakt med Familiekontoret i samme kvartal. Som sagt så gjort – fem minutter senere kom ei derfra innom og presenterte seg; vi skal ringes opp til uka og gjøre en timeavtale med dem da. Dette er et lavterskeltilbud, forsto jeg, noe jeg setter pris på at finnes, siden det å bli henvist til terapi er en mer omstendelig prosess og i følge fastlegen til kona ikke kan komme på plass med mindre vi «virkelig har problemer». Så dette er bra, Moder Norge. (Småens hjerteslag fikk vi også høre, for tredje gang.)

Et malplassert SP, nei PS: Søvn har vært vanskelig den siste uka. Kona er urolig i senga, så det går gjerne et par timer med i våken tilstand. Vanskelig å finne behagelig liggestilling, med magen, sier’a.

Jeg har ellers begynt å synge for Småen, som jo har voksende ører (der inne i sin verden, sin Umwelt). Og det kan virke som om’n hører etter; i hvert fall så endret magen til kona form (og sto mere ut, like under brystene) like etter at jeg sang her til morgenen. Horisont under endring.

Ja se så stor magen til kona har blitt her! Det går litt opp og ned dag etter dag, men dette er altså en rekordmage (bare sammenlign med sist uke). Haha, jeg er ikke lenger den av oss med størst mage (til tross for min nesten 30 kilos ledelse)!

Magene, uke 18.

Og joda, jeg er glad i’a.

Nonym beundrer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s