igår hadde vi to venner på besøk, blant venner kjent ved pseudonymene Faatuboy (hunnkjønn) og Bompi (hannkjønn). Bompi var ikke snauere enn at han snart spurte: «Hvordan er det egentlig å leve med [mannen bak Pappaaablogg]? Jeg mener, jeg har jo bodd med ham, i kollektiv, og det er jo endel, ja … og å være gift med ham? Jeg tenker meg at det, det må være mye verre.» Så det er sannelig godt jeg ikke har inngått partnerskap med (enn si giftet meg med) Bompi.

Jeg ligger jo av og til litt foran deg, det er ikke til å legge skjul på det. Og da snakker jeg ikke om alder, høyde, vekt eller stor mage (på sistnevnte punkt har du nylig forbigått meg, på de øvrige tre punktene holder jeg fortsatt stand), men om tellingen av uker nå i svangerskapstiden. Denne søndagen har jeg alt kommet til «uke 19», én dag på forskudd, mens du holder deg til boka og regner denne dagen som uke 18, syvende dag, eller altså 18 uker + 6 dager. En fordel med min fremgangsmåte, ved siden av at jeg tilsynelatende ligger foran deg i bloggingen, er at jeg kan lese én side lenger framme i Svangerskapsboken. Adressert til barnefaren står det for uke 19 blant annet dette: «Hos guttefostre dannes testiklene i bukhulen nå. Jentenes eggstokker dannes også. I motsetning til guttene, som produserer spermiene fra puberteten av, dannes alle jentenes kjønnsceller før jentene blir født. På ett tidspunkt er det millioner av eggceller! Innen fødselen minker antallet drastisk.» Småen er ifølge nevnte bok i uke 19 (altså i 20. uke) 21,5 cm i full lengde, 15 cm sammenkrøllet i fosterstilling, med en vekt på 250 gram. Det innebærer etter boka en vekst på 3,5/1,5 cm, og en vektøkning på 30 gram, på én uke.

Du har sterke meninger (se siste innlegg i din mammablogg Nosso milagrinho, og dessuten her, og her), og kanskje er det ikke tilfeldig at innlegg med sterke meninger nå forekommer med hyppigere frekvens, nesten halvveis ut i graviditeten. Jeg kan leve godt med dine sterke meninger – selv om det til tider er en utfordring. Også jeg har jo sterke (noen ville heller si «avvikende», «rare», «unødvendige») meninger, så vi er vel to om denne utfordringen. Ekteskapet kan jo av gode grunner ikke være et demokrati, siden det er nøyaktig to parter og enhver uoverensstemmelse dermed består i to sider som hver består av 50%. Demokratiet forstått som flertallets styre på bekostning av mindretallet – noe som riktignok representerer en begrenset og utilstrekkelig forståelse av demokratiets natur – egner seg således kun for samfunn bestående av minimum 3 personer (og helst ikke  4, 6, 8 osv.). Aller best er det ofte å være samstemt, helt naturlig (altså uten press av noe slag). Men der vi ikke er det, der må vi lære å leve med uenighet, ulike syn, holdninger osv. – og det tror jeg er en livslang oppgave, ikke noe vi noengang blir helt ferdige med. Dette er kanskje den største utfordringen både i ekteskapet og i øvrige styresett, demokratier inkludert. At vi former hverandre er både uunngåelig og utilstrekkelig, for to personer forblir vi, det har du rett i (og jeg hadde neppe kunnet elske deg like høyt, om du ble nøyaktig som meg). Å være gode rollemodeller for hverandre, og med tiden for Småen, det er det aller beste vi kan gjøre – for forholdet, for ekteskapet, for vår lille familie. – Og jeg tror sannelig vi har overgått oss selv opptil flere ganger allerede. Vokst på å være sammen.

Jeg elsker deg. Elsker deg!

Og setter pris på all din åpenhet. Inkludert i forhold til denne strektegningen – her er nemlig magene, uke 19.

Magene, uke 19. Enkelte detaljer utelatt.

Magene, uke 19. Enkelte detaljer utelatt.

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s